Sonnavindsvalsen

Og jinta sa tel sønnavind: Å Rør itte sløret på hatten min For den lyt vara rein og pen så je kæin få møte min elskede venn I hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen, To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen Og jinta kom i sønnavind: Og sto som ei rose for gutten sin, Hæin lange ut en kraftig arm Og røske så inn tel sin bankende barm I hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen, To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen Og jinta gikk i sønnavid og svinse og svænse i stasen sin på kryss og tvers og så på skrå, så hu sku bli sikker på æille fekk sjå I hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen, To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen Og dæinsen gikk i sønnavind, og jinta vart kaste i ringen inn blæint kvae, bar og beksømskor, der kunne du skimte det flakse og for I hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen, To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen Og dagen kom med sønnavind før hu kunne sleppe frå guten sin, hu smaug seg fram så stilt på tå og håpe så inderlig at ingen fekk sjå I hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen, To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen Og jinta sov med smil på kinn og drømte så deilig om gutten sin, hu vogga seg i søvnen inn, og ute på klesnora vogga i vind I hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen, To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen